To dager etter min datters fødsel besøkte jeg, min mann og babyen sykehus bibliotek. Min mann fant der hans favoritt dikter Jens Bjørneboes bok. Fra boka lette han etter et dikt og leste den til meg. Der sto vi stille midt i bibliotek og gråt begge to.

Jeg skal alltid huske den stunden. Og dette diktet.

Søstrene

Langs veggene i høy spaliér
er klatret opp et rosenflor,
og solbærbusk og epletre
beskytter huset hvor vi bor.

En nyfødt pike og en mor
og rosenstokk ved rosenstokk
på samme underlige jord
er mere enn mirakel nok.

Og stenger jeg mot havens luft,
så puster jeg her inne
en evig, vårlig blomsterduft
av spedbarn og av kvinne:

En evighet av melk og ro,
en nyfødt pike og en mor.
Hvor er de søstre, begge to.
En bitteliten og en stor.